Angrepet på den Amerikanske kongressen

Den 6. januar 2021 skjedde dette:

Bildet hentet fra: Washington Post

Demonstranter tok seg inn i «The Capitol», kongressbygningen. Demonstrasjonen skjer i forbindelse med valg i USA. Det går mot annonsering av ny president, noe som skaper stor splid for mange tilhengere av tidligere president Donald Trump.

Klokken 20.30 (tidspunkter i norsk tid) er demonstrantene kommet seg inn på innsiden av bygget. I forkant er barrikader og politibetjenter overlistet. Kongressen blir evakuert og borgermesteren i byen gir ut melding om portforbud fra midnatt.

Tweet fra borgermester i Washington D.C. om portforbud.

Klokken 21.35 sendes det flere agenter til bygget i et forsøk på å skape orden. I forkant er en kvinne skutt av politiet på innsiden. Det er nå store antall som tyr til sosiale medier for å be om uttalelse fra Trump, da han ba følgerne sine om å utføre handlingen tidligere samme dag. Det forventes dermed en beskjed fra samme mann om en stans fra de aktive demonstrantene.

Klokken 22.40 går Trump ut med uttalelse. Videomeldingen blir først lagt ut på Twitter. Meldingen blir ikke godt tatt i mot av alle.

Videomeldingen fra Trump. Opprinnelig lagt ut på Twitter.

Klokken 23.40 tvinges demonstrantene ut av området med tåregass og sjokkgranater. Minst fem våpen er beslaglagt. Det har samme kveld blitt demonstrert ved flere delstatsforsamlinger i landet i tillegg.

Klokken 23.50 blir bygningen erklært trygg. Noen minutter senere kommer denne meldingen på Twitter:

Twittermelding fra Donald Trump kort tid etter videoen ble lagt ut.

Både Twitter, Facebook og Youtube fjernet video uttalelsen fra Trump. Alle twitter-meldinger som Trump postet ble merket med advarsel; slik vi kan se fra bildet ovenfor. Senere ble hele profilen blokkert og slettet fra Twitter, senere også Facebook.

Slik ser profilen ut på Twitter per i dag (31.05.2021)

Slik ser den tidligere aktive twitter-profilen ut i dag. Profilen på Facebook er sist oppdatert 6. januar, så det er stor grunn til å tro at profilen her også er blitt sperret. Trump har nå selv ingen mulighet til å ytre sine tanker og meninger på sosiale medier. Plattformene mener at innlegg har brutt med deres regler og anser situasjonen som farefull for nye situasjoner med vold. De valgte derfor å sette en stopper for videre innlegg.

Hvor stor makt ligger det i de store sosiale mediene?

Twitter har aktivt slettet innlegg, samt hele profilen til Trump. Trump la senere ut et innlegg via Potus (den offisielle amerikanske kontoen til presidentembetet) – men det ble slettet av Twitter. Om han forsøker å skape en ny personlig profil vil også denne bli slettet.

Facebook, Twitter og Google er de største med sine egne plattformer. De går alle inn for å blokkere Trump, da de mener det utgjør en risiko for videre voldshandlinger. Google har til og med blokkert deres plattform Parler for Trump-supportere fordi de ikke støtter voldshandlinger.

Disse stor aktørene har med så mange medlemmer en stor makt over innholdet. Om enkelte nå blir blokkert, hva må til for å blokkere flere? Det oppstår dermed spørsmål til hva som kan publiseres på sosiale medier, og hvordan det skal kontrolleres. Det er ingen tvil om at de største aktørene har makt til å utelukke enkelte personer. Det er viktig å bevare ytringsfriheten, men hvor går grensen – det er noe sosiale medier må ta stilling til i tiden fremover.

Hvilke roller har sosiale medier og plattformer hatt i forbindelse med angrepet?

Sosiale medier har gitt ulike muligheter og nytteverdier i denne sammenhengen. Sosiale medier har gitt demonstranter mulighet til å «samles» og planlegging angrep. Ensomme tanker blir forsterket gjennom andre med liknende meninger. Det var omtrent 8000 mennesker som deltok i marsjen inn mot kongressen.

Jeg så en gjeng med mennesker som slo på glass og skrek. Da jeg så ansiktene deres slo det meg at dette er mer enn bare demonstranter. Dette var folk som var ute etter å forårsake skade

Jim McGovern

Men i tillegg til vurderinger og planlegging mellom demonstranter, har også politi og etterforskere muligheten til å fange opp ord og meninger på sosiale medier. Det var omtrent 1400 politibetjenter i tilknytning til området i og rundt kongressen. Det holdt ikke, men det utgjorde en forskjell og var med på å dempe virkningene – selv om det ikke var nok.

En annen del av sosiale medier er deling av bilder og videoer. Det var det svært mye av denne dagen. Flertallet av de som stormet kongressen tok også bilder eller video av hendelsen, som de senere delte videre på sosiale plattformer. Dette har gjort det lettere for politiet å identifisere mennesker i etterkant. Allerede 7. januar, dagen etter hendelsen, var 68 personer pågrepet. Den 6. mai var tallet oppe i 440 personer pågrepne. Saken er fortsatt pågående, og FBI har en egen «MOST WANTED» side med bilde av personer som enda ikke er arrestert eller identifisert, hvor de ønsker informasjon fra publikum – her kan man få en gevinst for relevant informasjon. Alle som har fått straff i tilknytning til angrepet er listet opp på en egen liste. Demonstrantene lar seg likevel ikke prege av konsekvensene. Se eksempel fra «bakedalaska» som streamet det hele fra innsiden.

Livestream fra innsiden av «Baked Alaska».

Tim Gionet har omtrent 16 000 følgere, og delte bildere direkte med disse under stormingen. Gionet er også utestengt fra Twitter og Youtube etter handlingen. Flere andre filmet også med GoPro kamera eller direkte fra mobilen.

Vi ser med det at sosiale medier ble benyttet til både positive og negative formål. Nyheter kommer raskt ut til en større masse. Men igjen så kan disse nyhetene oppfattes feil om nyhetene ikke stemmer, eller blir endret mot bestemte målgrupper.

Faktafeil preger sosiale medier

Det er ikke kun kommet faktafeil, eller «fake news» fra Trump. Tilhengerne til Trump spredte feil informasjon på nett angående stormingen. Det gjør det vanskelig for politiet å vite hva som er reelt og ikke. For angrepet var varslet i forkant, noe politisjef fikk med seg. Stephen Sund ønsket nasjonalgarden klar denne dagen, men ble møtt med skepsis. I tillegg ble det spredt feil informasjon om stemme-feil, til og med i Norge. Se eksempel her:

Et eksempel på forslag om valg-fusk i norske medier.

Det er blitt bevist av Faktisk.no at dette ikke stemmer. Budskapet er tuklet med, slik at det fremstår som noe annet enn virkeligheten. Allikevel belyser det er relevant tema. Det er veldig enkelt å endre en sannhet, og prege andre mennesker i ønsket retning på sosiale medier. Får man nok input av en side fra et tema er det svært lett å tro at det er hele sannheten.

Hadde angrepet sett ulikt ut uten sosiale medier tilgjengelig?

Det har jeg ikke fasiten på. Sosiale medier har et stort ansvar for arbeid mot slik hendelser i tiden fremover, men på den andre siden er det noe av det som gjør sosiale medier så populært også. At hver enkelt har mulighet til å dele og konversere med andre likesinnede. Om det fortsatt vil være en mulighet i tiden fremover vil tiden vise.

Kilder:

https://www.nrk.no/urix/xl/tidslinje-for-beleiringen-av-kongressen_-slik-var-de-dramatiske-timene-1.15316913

https://www.nrk.no/urix/pelosi-mener-opprorerne-hadde-et-tydelig-mal-1.15318462

https://www.nrk.no/urix/profilerte-hoyreekstreme-deltok-i-stormingen-av-kongressen-1.15316617

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *